Jord er et viktig element i hagen. God jord eller ikke vil utgjøre stor forskjell for hagen din. Helt essensielt for plantetrivsel og plantehelse er jorda de vokser i. God jord gjør hagen glad og er viktig for en frodig hage med bra mikroliv der plantene trives, vokser bra og lever lenge.⁠

God jord⁠ gjør hagen glad og…

♥ har god struktur⁠
♥ er levende⁠
♥ gjør at plantene trives⁠
♥ trenger ikke gjødsel⁠
♥ klarer seg selv⁠
♥ tåler bedre endringer⁠
♥ er miljøvennlig og bærekraftig⁠
♥ kan lages i din hage⁠
♥ er bra for helsa (les mer om akkurat det her)
⁠
Så hva er og gir god jord?⁠ Hva er greia? Les videre…

Svarttrosten finner liv i jorda. Den liker å komme om våren og rote i bedene etter mat. Den går og lytter og så slår den til.

Hva er jord?

⁠⁠Jeg liker å si ‘se på naturen’ når det gjelder hvordan planter trives. Det gjelder jord også.⁠ Jorda i naturen består av dødt plante- og dyremateriale fra tidligere år og fra lang tilbake i tid. Virkelig langt tilbake i tid.
⁠
Humus dannes når organisk materiale brytes ned og er gullet som gjør jorda forskjellig fra død sand eller leire og er grunnlaget for de viktige egenskapene til jorda.⁠

Levende jord

God jord er levende jord med mikroorganismer. Hvert år tilsettes nytt organisk materiale fra planter og dyr, naturens gjødsel, og holder mikrolivet i gang. Levende jord klarer seg selv uten ytterligere tilskudd.
⁠
Så gjør det samme i hagen – bruk kompostjord og la det ligge igjen visne blader til nedbryting, evt grav det ned litt her og der.⁠⁠ Da får plantene det bra og det er naturlig.

Løv som jorddekke beskytter jorda.

Det viktige og nyttige mikrolivet

Når det er snakk om mikrolivet i jorda må jeg også ta med plantene. En av de viktigste forholdene for plantene i jorda er mikrolivet. Jorda er et helt eget økosystem med levende organismer og de hjelper plantene med å finne næring i jorda. Plantene og mikrolivet i jorda jobber sammen og gjør hverandre bedre. Det er plantene og jordlivet som sammen produserer humusen.

Mikrolivet

Mikrolivet i jorda består av bakterier, protozoer, nematoder, insekter, meitemark og sopper, og lever rett rundt røttene til plantene. Når fotosyntesen sender sukker fra bladene ned i røttene på plantene tiltrekker det seg mikroorganismene.
⁠
Plantenes fotosyntese og organiske materiale fra plantene gir mat til mikroorganismene som igjen tilfører næringsstoffer som er viktig for plantens utvikling. Et viktig bidrag i prosessen er døde røtter, og plantene produserer masse små røtter som dør fort. Så, mange røtter/planter gir mer mikroorganismer og organiske materiale og dermed bedre jord.

Viktig og nyttig samarbeid

Når flere planter står sammen blir det mer røtter og flere mikroorganismer som kommer alle plantene til gode. De samarbeider. Samarbeidet mellom planterøtter, sopper og bakterier øker plantens biomasse og overlevelse, sammenlignet med når planten vokser alene. Jorda tåler også ulike endringer bedre med et økt mangfold av mikroorganismer.
⁠
Meitemark er alltid et bra tegn å finne i jord. Det er en av de mest synlige jordbearbeiderne. Ellers er det milliarder vi ikke ser. Meitemarken er viktig for å blande jord og organisk materiale og også den er avhengig av mikroorganismene.

Mat jorda og ikke plantene

Gi næring til mikroorganismene og god jord istedenfor å bruke gjødsel og både jord og planter klarer seg selv. Det er de biologiske prosessene som er grunnlaget for god plantehelse og vekst. God jord vil ha det mørkt, lunt og fuktig så plant tett for å unngå åpen jord (det blir mindre ugress også). Bark og duk gjør for øvrig ikke samme nytten for jorda på grunn av samspillet plantene har med mikrolivet som ikke duken har. Dekk jorda med løv og gressklipp mens plantene vokser til.
⁠
Siden jeg ikke selv har bakgrunn fra biologi eller forsket på mikroliv så jeg har hentet fakta/informasjon om mikroliv og samspillet fra ‘Hageboka – Enklere blir det ikke’ av Morten Bragdø og på Agropub.⁠ (ikke noe reklame her, bare referanse)

Bladene ligger igjen i bedet som næring til jorda, for å gi god struktur og humus, og mikrolivet noe å jobbe med.

Lag din egen gode jord

God jord tilfører naturlig næring, mikroliv og organisk materiale til hagen. Og det beste – du kan ‘lage’ den selv. Det gjør du ved å kompostere hageavfallet og gjerne matfall også. Det blir den aller beste jorda. Det tar litt tid, for naturen må gå sin gang. Det du begynner på i år kan du bruke neste år eller årene etter.
⁠

Etter ett år er ofte ikke alt materialet i hagekomposten helt ferdig omdannet, men kan likevel brukes. Jeg har brukt hjemmelaget hagekompost fra året før sammen med sandblandet kompost fra gjenvinningsstasjonen til å fylle pallekarmer til grønnsaksdyrking, og det har vært helt supert. ⁠Når du først er i gang med komposteringen så har du ny flott jord hvert år. Du får en plass å gjøre av hageavfallet og du får den beste næringen til plantene dine full av mikroliv, helt gratis. ⁠⁠

Du kan kompostere både hageavfall og matavfall til jord. Hageavfall er enkelt å bare legge i lag (grønt og brunt om hverandre). Du kan ha det i en haug eller i en beholder med god lufting. Jeg har satt noen pallekarmer oppå hverandre og legger det oppi der. Kjapt og enkelt. ⁠
⁠
Matavfall kan du kompostere i varmkompost eller med bokashi. Bokashi er i en helt egen kategori når det gjelder omdanningshastighet og er ganske kjapp. Jeg har ikke prøvd det selv ennå, men tenker det nok blir noe etter hvert.

Kompost i pallekarmer

En parameter for tilstanden i jorda er pH

PH sier noe om surhetsgraden i jorda, men er ikke noe du egentlig trenger tenke så mye på, for plantene ordner faktisk mye at dette selv. PH er relatert til næringsopptak for plantene. De fleste næringsstoffer i jorda er størst ved pH 5-7, og best tilgjengelig for plantene. PH 7 er nøytral, lavere er sur og høyere er basisk. Feil pH kan hindre planten i klare å ta opp nok næringsstoffer og er gjerne et tema i jordbruket og ved kunstig gjødsling.

⁠
Det er altså næringopptaket til plantene som er det viktige. Det fikser plantene og mikroorganismene i samarbeid. Plantene vil selv ordne så pH rundt røttene passer med det de foretrekker ved å samarbeide med de rette mikroorganismene. Å bruke kunstgjødsel vil forstyrre det naturlige samarbeidet mellom planter og mikroorganismene og dermed også plantenes egen pH tilpasning.

Så hva med ‘surjordsplanter’?

Det du kan tenke på er hvilke planter som passer sammen og ønsker seg samme type miljø. Sånn sett kan det være greit⁠ å gruppere planter i surjord-/ikke-surjordplanter så de som lager samme type jordsurhet står sammen. Men, det aller meste går i en helt ‘vanlig jord’.⁠
⁠
Nedbryting av organiske materiale er med på å senke pH i jorda. Skogsjord er naturlig sur. Det skal være fint å tilsette litt blåbærrøtter inntil røttene til planter som foretrekker sur jord da dette vil bidra til å innføre de rette soppene. De fleste jordtyper er forøvrig svakt sure til nøytrale. I mine ‘surjordsbed’ har jeg akkurat samme jorda som i resten av hagen.

Under trærne er brukt bunndekkere i stedenfor åpen jord eller duk og bark. Bra for jorda og plantene og hyggelig for oss som går forbi.

Stå over torv i hagen

Å bruke torv er hverken bra for miljø eller plantene. Torv selges som jord, men er ikke jord. Det er ytterst få planter som vokser og trives i torv i naturen. Torv er rett og slett tørket myr. ⁠
⁠
En av utfordringene med å plante i torv er at torv er uten næring. Kunstig næring tilsettes derfor. Du vil derfor oppleve god vekst til å begynne med. Torven blir fort utarmet igjen og ikke brukbar etter kort tid. Mikroliv er det heller ikke i torv. ⁠⁠
⁠
Torven holder godt på fuktighet når den er våt, det er tross alt myr, men har den tørket er den vanskelig å få våt igjen. Det tørker inn til en hard klump i solsteiken og vannet renner bare rett forbi. Jeg har brukt torv jeg også, så jeg kjenner til dette problemet i praksis. ⁠

Du får torv billig, men du må bytte den ut hvert år. Bruker du skikkelig jord holder den i mange år og både hagen og miljøet har det bedre. Så legg noen kroner ekstra i god jord så får du bedre resultater og slipper å bytte den ut. På gjenvinningsstasjonen får du forøvrig både billig og bra kompostjord.⁠⁠

Du slipper å bytte ut jorda di også i krukker. Jeg har stort sett flerårige planter i krukke og det funker supert med god jord som ikke trenger å byttes ut hvert år. Jeg sparer masse jobb og penger til ny jord og nye planter.

Miljøulemper med torv

Torv dannes svært langsomt og anses som en ikke-fornybar ressurs. 1 mm i året er tilveksten på myrene. ⁠Miljømessig er det ikke bra å ta ut torv. Uttak av torv bidrar til store utslipp av klimagasser da torv har lagret masse karbon. Det ødelegger også for det lokale dyrelivet og økosystemet rundt der torven tas ut. ⁠

Vanskelig å være helt torvfri

Plantene du kjøper vil derimot som regel være dyrket i torv da det brukes i stor stil i industriell plantedyrking. Bodø kommune ville gjerne dyrke kommunens blomsterflor uten torv i 2020. Applaus for kjempetiltak! ⁠Men, de finner ingen som driver planteproduksjon uten torv.⁠

Regjeringen har som mål å fase ut torven innen 2025, men det er fortsatt et stykke igjen. Vi som forbrukere kan bidra allerede i dag ved å la være å kjøpe torv og etterspørre bedre jordprodukter. Les på pakka før du kjøper. Står det sphagnum er det det samme som torv. Det er torv i mye av det som selges. Torv gir deg ikke et bærekraftig, bra hageresultat med lavt vedlikehold. ⁠

Her kan du lese artikkelen om Bodø og torvutfordringene.

Oppdatering: Aftenposten skriver om ‘det store hagebedraget’ torv i en artikkel 2. mai 2020.

Masse grønt og planter istedenfor bark.

Hjelp deg selv med å redusere arbeidet i hagen, ta et slag for miljøet og få planter som trives og klarer seg selv. Det er mange fordeler med å velge god jord og unngå torv. God jord tilfører naturlig næring, mikroliv og organisk materiale til hagen. God jord gjør hagen glad.

Mer om hage